Økonomi som studieretning er bredt begrep som brukes om flere ulike fag. I Norge har man i hovedsak siviløkonomi og samfunnsøkonomi. Førstnevnte kan sees på som et mer anvendt fagfelt hvor man kan jobbe i bedrifter med regnskap, revisjon og finansrelaterte oppgaver.
Samfunnsøkonomi er mer teoretisk og består av to hovedretninger, mikroøkonomi og makroøkonomi. Mikroøkonomi er teorien om hvordan enkelte bedrifter og mennesker tar sine beslutninger i en markedsstyrt økonomi, makroøkonomi ser på det totale bildet og hvordan den totale økonomien påvirkes når av de individuelle beslutningene, og andre forhold som internasjonal handel og valuta.
Siviløkonomi
For å bli siviløkonom må man først ta en bachelograd innen økonomi og administrasjon før man tar en mastergrad innen samme retning, eller revisjon for deretter å kunne ta videre utdannelse til å bli statsautorisert revisor. Det er også mulig å i andre retninger, som for eksempel ledelse eller forbrukerøkonomi. Som forbrukerøkonom hjelper du forbrukere å styre sin privatøkonomi best mulig.
Flere menn enn kvinner har kunnskap om aksjer, fond og renter, viser ny forskning – NRK
En viktig oppgave er å redusere løpende kostnader til renter og lån, og med en tjeneste som https://www.financepal.no kan du sammenligne lån fra mange ulike banker.
Samfunnsøkonomi
Som samfunnsøkonom jobber man gjerne innen forskning, konsulentvirksomhet eller i den offentlige sektoren. En av de vanligste oppgavene for en samfunnsøkonom er såkalte nytte-kostnadsanalyser. Disse brukes til å gi et helhetlig bilde av effekten av større investeringer. Dersom staten ønsker å bygge en ny vei må man vurdere den helhetlige effekten av en slik investering. Man vil kanskje ha økt produktivitet i privat og offentlig sektor som følge av redusert reisetid, men det kan også være negative konsekvenser som økt forurensning eller økt ulykkesrisiko. En av de største utfordringene med slike analyser er å kvantifisere effekten av ting vi vanligvis ikke måler i penger.